for at de som har rett til opplæring i samisk får det. Opplæringsmetodane var deltaking i alle former for praktisk arbeid, leik, forteljing og joik. Blant skolane som på

1700-talet blei bygd for samar, er i alle fall ein kjent frå dette distriktet, sameskolen i Astafjord. Det kom stadig nye instruksar for undervisninga i språkblanda område, og for kvar instruks blei norsk styrka i forhold til samisk. Så langt vi kjenner historia har det ikkje vore noko eige samisk skolesystem. Både misjon og skole var likevel svært spreidd fram til Misjonskollegiet i København sette Thomas von Westen til å leie misjonsarbeidet blant samane. Samisk vidaregåande opplæring Den første vidaregåande opplæringa spesielt for samar var Statens heimeyrkesskole for samer, som blei sett i gang i Guovdageaidnu i 1952. Spørsmål om undervisning i samisk kan rettes til. Fleire katekismebøker kom ut med dansk og samisk tekst. De har også rett til opplæring i andre fag på samisk. . Frå 1988 blime hadde grunnskolen eigne samiske læreplanar i sju fag, og ein hadde nettopp sett igang med å lage samiske læremiddel etter desse læreplanane. Alle gjetta på 1960-70-talet. I 1969 blei dei første samiske gymnasklassane oppretta i Kárášjohka. Ho blei tilsett av Misjonskollegiet som lærar for samiske kvinner, og var trulig den første kjente kvinnelige samiske lærar i historia. Skolen, derimot, er innført av norske og danske styresmakter, knytta til kolonisering og misjon. Mange samiske elevar opplevde å bli mobba på sentralskolen og forsøkte å skjule den samiske identiteten sin for å bli godkjent blant dei norske. I tillegg finnes det en delingsarena for egenprodusert innhold. Samiske elever savner læremidler og lærere. Etter skoleplanen var samisk obligatorisk fag på alle linjer fram til midten av 60-talet. Statens Reindriftsskole blei oppretta i 1968, og var plassert på Borkenes inntil babettes mo i rana skolen i 1981 blei flytta til Guovdageaidnu. For dei var begge delar å "tale Norges sak". Likevel er det viktig å slå fast: Sjølv om det på 1800-talet var strid om utdanningspolitikken og læremidla på samisk var få og dårlige, lærte i den tida ein stor del av samane å lese og til dels skrive samisk i skolen. Men trass i signala om ei meir positiv haldning til samane, var samiske forhold praktisk talt fråverande. For elevar frå samiske bygder med norskdominerte kommunesenter var skolesentraliseringa enda eit ledd i fornorskinga. Ikkje alle var begeistra for utviding av skoleplikta. Først på slutten av 1970-talet fikk samiske emne igjen større plass i skolen.

Samisk skole: Hogskolen i volda

Samar i andre delar av landet ser her ut til å vere heilt uteglømte. Dette var starten på å fortrenge samisk som undervisningsspråk og gjøre det til hjelpespråk for hva undervisning i og på norsk dansk. Til saman blei det i Finnmark bygd 50 internat fram til 1940. Ofte blei elevane som ikkje budde på skolestaden innkvarterte privat. Uttrykket samiske distrikt har aldri euro vore klart definert. quot; i staden lærte mange samar seg norsk for kommunikasjon utan skolen og kyrkja si hjelp. Svein Lund, utover 1900talet byrja samar for alvor å skifte språk. Likevel var mange kommunar i NordNoreg utan skolehus så seint som ved hundreårsskiftet. I 1960 kom læreplanen for forsøk med 9årig skole.

Samisk innhold i skolen og samisk skole.Alle grunnskoler og videregående skoler i Norge er forpliktet til å gi opplæring om samer og samiske.

Samisk skole

Med den grunngivinga at ein kommune etter deira oppfatning ikkje er samisk distrikt. Utvikla dei eit ideologisk forsvar for koloniseringa. I 1988 blei han slått saman med Samisk videregående skole skole i Guovdageaidnu. Frå hundreårskiftet byrja samane sjølve å organisere seg til forsvar for eige språk og eigen kultur. Men da det skulle lagast ny normalplan Årsaka var eine og aleine fornorskingsarbeidet og dei første skoledirektørane var svært ivrige forkjemparar for fullstendig fornorsking. Utbygginga av skoleverket for den samiske befolkninga låg dermed føre skoleutbygginga for mesteparten av den norske befolkninga. Ein samisk lærar i Nordreisa skreiv ei rettleiing i norsklæring for samar. Blei samane igjen gløymde, med svært avgrensa myndigheit, ut på 1970talet blei det og sett igang opplæring i samisk som andrespråk og nokre år seinare blei lova endra etter det. Igjen var det i Kárášjohka at motstanden mot omlegging av skolepolitikken kom sterkast fram. Samisk kamp, fleire stader har styresmaktene nekta å gi samiskundervisning.